Ninas dagbok

Italia-Frankrike-Spania-Portugal

2009-09-25T18:47:00.000-07:00

Da har vi pløyd oss gjennom både Italia, Frankrike, Spania og Portugal på en uke. Nærmere bestemt: Rural Indie Camp V i Genova, Italia på lørdag. Fridag på franske rivieraen i Cannes på søndag! Sidecar i Barcelona på mandag. Tirsdag: Planta Baja i Granada. Teatro Municipal i Faro, Portugal på onsdag. Torsdag: FRI og strand! I dag: Music Box i Lisboa. Jeg kan nevne såpass som at kjøreturen fra Barcelona til Granada var spesielt lang. Hele 883 kilometer lang. Men vel framme gjorde jeg en fin handel med eieren av en hyggelig musikkbutikk, og byttet til meg to Camera Obscura-plater mot tre av våre. Stas.

Where the hell is Bad Bonn?

2009-09-21T02:07:00.000-07:00

Lokasjon: Düdingen, Sveits. Seksfeltsmotorvei blir til to før det bare er ei lita flis igjen der vår eminente bil Igor så vidt får plass. Jorder så langt øyet kan se. I enden av veien blir vi møtt av et flagrende banner som tydelig beskriver det alle tenker: "Where the hell is Bad Bonn?". Klientellet røyker hasj mens vi rigger utstyr. De ansatte snakker ikke om annet enn deres 20 år gamle katt Liss. -Have you met Liss? She´s 20 years old, sier de alle sammen, en etter en. Og så får vi vite historien om hvordan Liss allerede var gammel på begynnelsen av 90-tallet da Café Bad Bonn ble starta av tre-fire kompiser som fortsatt driver stedet. Vi får vite at Liss har vært med på Queens of the Stone Age, Cat Power, Coco Rosie og Sonic Youth. Og nå skulle altså Liss få høre på My Little Pony fra Oslo, Norge. Men det var flere enn katten Liss som dukka opp for å høre oss spille. Det var så mørkt og innrøyka at vi knapt så publikum. Jeg ante ikke om de likte oss eller ei mens vi spilte et sett på 11 låter. Det var ikke før vi ble nødt til å spille ekstranummer # 2 etter det første planlagte ekstranummeret at vi skjønte at musikken vår falt i smak. Det var så positiv respons at Ola fikk oss til å spille Johnny Diesel som ekstranummer etter ekstranummeret. Den har vi ikke spilt på over et år. Men det gikk på et vis, selv om det ikke var super tight. Vi lo av våre håpløse overganger mellom versene, og publikum klappa. God stemning.

The Bang Bang club i Berlin

2009-09-17T09:17:00.000-07:00

Da var turneen i gang! Med ikke mindre enn to bang so to speak, paa the bang bang club i Mitte, i hjertet av östblokk-berlin, tjue aar etter at berlinmur falt, og 46 aar etter Kennedys berömte Ich bin ein Berliner-sitat! Naa var det vaar tur til aa skinne, til aa rive ned murer og komme med sitater som etterlater 5 440 000 treff paa google. Jeg veit ikke om vi reiv ned saa mange murer. Det er mulig noen reiv ned et par öl i löpet av kvelden. Sitatene vil kanskje heller ikke bli staaende i ettertid. Men Ola fikk publikum til aa le mer enn èn gang. Hva han sa helt konkret har blitt borte for meg, men han dro det klassiske trikset aa forsöke seg paa et spraak han ikke helt mestrer. Tysk. Ola snakker ikke tysk. Men han gjorde det i gaar. Morsomt. Göteborgbandet Bonne Idee gjorde publikum varme, og overlot et overraskende interessert publikum til oss närmere halv tolv. For öyeblikket er vi i Munchen. Vi har gjort et TV-intervju med bandet Kleinmeister i on3 studio som tilsvarer noe sånt som nrk i Norge, med et visuelt bilde som er som klippet rett ut av 80-tallet. En haug mennesker snakker sammen i en oval og blendende orange sofa, mens bakgrunnsbildet viser verdensrom-lignende figurer i bevegelse! Totalt disharmonisk. Naa er det tid for et radiointervju og opptak av et tre-fire laater! Alles ist got!

Europaturné fra 16. september til 5. oktober

2009-09-10T13:24:00.000-07:00

Sommeren er over, og med den skulle man tro at festivaler og konserter legges på hyllen for en stund. Men My Little Pony har andre planer! Vi har lyst på mere. Så vi legger ut på Europaturné! Her er setlista:

16. september The Bang Bang Club i Berlin, Tyskland
17. september on3 Bavarian Broadcast Studio i Munchen, Tyskland
18. september Cafe Bad Bonn i Düdingen, Sveits
21. september Sidecar i Barcelona, Spania
23. september Teatro Municipal i Faro, Portugal
25. september Music Box i Lisboa, Portugal
26. september Festival de Pop Art i Caceres, Spania
27. september Fotomaton i Madrid, Spania
28. september La Lata de Bombillas i Zaragoza, Spania
29. september Sonic i Lyon, Frankrike
1. oktober Bar Du Matin i Brussels, Belgia
2. oktober L´Emile Vache i Metz, Frankrike
3. oktober Astra-Stube i Hamburg, Tyskland
5. oktober Linas Lägenhet i Malmö, Sverige

Vi drar om ikke mindre enn seks dager! Nedtellingen har startet!

Svart samvittighet

2009-09-09T05:33:00.000-07:00

Samvittighet som blir til samvittighat.
Klausuler og lover
Mennesker som blir til papirer, dokumenter.
Endeløse dokumenter.
Skjebner i et virvar av papir.
Svart. samvittighet.

Battle: konsert vs regn

2009-09-09T01:58:00.000-07:00

Javier entret rekkene av festivaldeltakere, men vi rakk ikke å begynne å se Band of Horses en gang før vi plutselig var omringet av mer vann enn oksygen til det nådde et punkt der det var vanskelig å puste. Det viste seg at den lille stripa med vann langs scenene hadde gjort seg om til en flodbølge og gått til angrep. Det føltes i hvert fall sånn. Etter noen umulige forsvarsmanøvreringer via gigantponchoer til 20 kroner stykk fant vi ut at beste forsvar er angrep. Og vi gikk løs på konsert! Det var en fin konsert også, det skal sies. Vokalisten har en stemme av uante dimensjoner. Etter et par av sine velstrukturerte poplåter forsvant til og med regnet. Kanskje den lange rekken av gitarer på scena fungerte som soldans, eller så var det keyboardistens hyllest til ZZ-top og banneret hans som gjorde susen, hvem vet. Men de spilte oss dessverre ikke tørre.

Sommerens siste innslag: ØYA-festivalen

2009-08-18T08:44:00.001-07:00

ØYAfestivalen kom og forsvant som et heroinskudd rett i blodåra - varm, berusende, lykkelig og full av følelser, før viljestyrke til slutt kjempet en tapt kamp mot våt kulde for å nyte siste rest, og igjen sitter suget etter mer, mer, mer.

Nå vet ikke jeg om et skudd med heroin er akkurat sånn. Men konsertene som Øya bød på i år var nok rus for både kropp og sjel på en god stund, og en fin avslutning på en ikke fullt så fin sommer.

Festivalen startet med et brak idet The Little Hands of Asphalts ni representanter entret Sjøsiden. Ispedd druebrennevin for lystighet og med sola i ryggen leverte de en konsert som bød på allsang såvel fra publikum som fra ivrige musikere på scena. Jeg og Trude sang i hvert fall med. Samtidig var vi rimelig opptatt av å stirre på den store runde klokka bak musikantene i den tro at Bon Ivers opptreden på Enga tjue minutter senere ville vente på oss, eller i hvert fall drøye noen av de fineste låtene til vi også kunne høre på. Jeg synes jeg så et par ekstra tilskuere runda hjørnet i retning Enga i høy fart idet Sjur påpeker fra scena at han satte pris på at folk så på dem, særlig med tanke på at han selv heller ville valgt Bon Iver. Men Trudes røde artistpass som Sjur hadde skaffa gratis, i tillegg til våre venner på scena og en briljerende opptreden av TLHOA gjorde det relativt enkelt å bli stående inntil siste låt gikk over i applaus. Da la vi på sprang!
Vi rakk det. Sangen Trude håpet at skulle vente på oss kom aldri, men de vakre tonene som Justin Vernon liret av seg lot ikke vente på seg, og de fraktet oss til en helt ny verden, og vi var invitert. Tilskuerne utenfor Enga scene holdt pusten for å ikke la en eneste tone gli uhørt over hodene på seg. Eller kanskje det bare var jeg som følte det sånn. Vi som hørte på stod uansett tett i tett og vugget lydig i kor frem og tilbake.

Koonst

2009-06-18T02:53:00.000-07:00

Som seg hør og bør ble det en del besøk på diverse kunstatelierer og gallerier i løpet av min og Javiers lille utflukt. Business and pleasure beautifully combined. Alle besøk og møter trenger kanskje ikke nevnes, selv om det var flere som fortjente oppmerksomhet, men høydepunktene kan ikke unngås å nevnes. Gjennom Javiers venn og kunstnerkollega, Dan, fikk vi nemlig besøke atelieret - nei kunstfabrikken - til ingen andre enn Jeff Koons! Riktignok Javiers andre besøk der, men fortsatt mitt aller første. Med over 100 assistenter vitnet vi en mildt sagt imponerende kunstproduksjon midt i Chelsea, New York. Vår private guide for dagen Dan, tok oss gjennom rom etter rom med kunst av enorme dimensjoner som var som sukker for øyet. Det var eye-candy, eller pop-art, så langt øyet kunne se, og tålmodige assistenter som bidro til særs fotorealistiske uttrykk basert på bilder fremstilt av Jeff Koons.

Høydepunktet lot Dan vente med til slutt, noe som bekreftet vår mistanke om at dette ikke var første gang han viste fram sin kjente arbeidsplass. Skulpturene som viste seg i de siste to rommene var ikke mindre enn fantastiske, idet de etterlignet oppblåsbare plastikkfigurer som tilsynelatende uskadet beveget seg gjennom søppelkasser. I virkeligheten var ikke de oppblåsbare dyrene laget av plastikk i det hele tatt, men derimot av aluminium, og lignet litt på en annen av Jeff Koons sine skulpturer: Dagen for hjemreisen fikk vi besøke kunstfabrikken til Bjarne Melgaard i Bushwick i Brooklyn. Med "bare" tilsvarende ti prosent av Jeff Koons sine assistenter bak seg, var det fremdeles en imponerende produksjon. Der assistentene malte fotorealistiske bilder fra blant annet omstridte NAMBLA (North American Man/Boy Love Association), kom Bjarne Melgaard i helgene og malte over. Det må være fint å ha assistenter tenker jeg.

New York, New York

2009-06-07T10:37:00.000-07:00

Location: Williamsburg, naermere bestemt North 1st street ved Bedford avenue. Vaar venninne, Caroline, er snill aa huse to pengelense nordmenn etter at feriens pengesluk har gjort sitt. Saa langt har vi rukket aa moete venner fra baade Norge og New York, litt shopping, kafeer, barer og konsert i hovedsakelig Williamsburg. Etter frokost paa stamstedet University cafe i 14. gate, baerer turen videre til mere solskinn og kaffe i Central Park. Kanskje blir det ogsaa utekonsert i Brooklyn med David Byrne i morgen?

LUCHA LIBRE

2009-06-04T08:51:00.000-07:00

I jakten paa det ekte Mexico, eller i hvert fall noe annerledes, falt valget paa Lucha Libre! ¡Que chido! For hva frister vel mer enn svette smaatykke menn som leker bajas og synkronhopper oppaa hodet til motstanderne ikledd matchende masker?

Det som maatte eksistere av skeptisisme i forkant ble i hvertfall noksaa raskt byttet ut med vaare egne masker! Og da var det gjort! Jeg er offisielt en nyfrelst Lucha Libre-fan! I kamper med tre mot tre entret wannabe-gladiatorene en midtbasert scene omringet av et broelende publikum. Ettersom seiersherrer og tapere ble kaaret etter tur, ble kampene holdt av stadig stoerre og raaere karakterer med et repertoar som ikke var annet enn imponerende. Det ser kanskje ikke ekte ut, men fremstaar som desto stiligere i all sin ekstremitet, godt hjulpet av et lys- og lydshow som bare ble overdoevet av et blodtoerstig publikum! Og naar en av de langhaarede lucha libre-kjemperne ikke bare taper mot en dverg med blondt haar, men attpaatil maa boete med sitt eget haar paa direkten, saa er det vanskelig aa ha noe negativt aa utsette paa showet de satte opp. Ok, det her foeltes plutselig som et forsoek paa misjonering til en religion der lucha libre er Jesus. Jeg vet ikke om det er helt det jeg er ute etter. Men det faar vel kanskje ikke vaere opp til meg.

¡Salud!

2009-06-02T09:58:00.000-07:00

Mens verden har latt seg bevege av frykt for svineinfluensaen med kjerne i Mexico city, har vi ikke sett annet til influensaen enn et munnbind her og der. Mye kan tyde paa at det nettopp er frykten for influensaen som har blitt spredd, heller enn selve viruset. Det er ingen tvil om at folk har vaert redde her. Mange holdt seg innendoers i to uker, og allverdens butikker, restauranter og knutepunkter varslet om essensen av god hygiene. Det setter ogsaa sine spor oekonomisk ettersom turistene har saa godt som roemt omradet. Tilbake sitter enkelte andre personer paa enorme pengesummer som foelge av nettopp den globale frykten media skapte omkring svineinfluensaen - nemlig distributoerene av medisiner, og deriblant tamiflu. Naar noen faa personer tjener saa store beloep paa spredning av et virus som strengt tatt ikke var saa mye kraftigere enn vanlig influensa, boer kanskje noen varselklokker begynne aa ringe? Folk er svaert saa gavmilde med aa gi "!salud¡" til tilfeldig forbipasserende nyserne, saa det kan virke som om frykten ikke har sluppet taket ennaa.

¡Mexico city!

2009-06-02T09:52:00.000-07:00

Loerdag ankom vi Mexico city.
Vi fulgte stroemmen av markeder, smakte paa gatemat, ukjente frukter, soetsaker, tacos. Nam nam. Og vi lekte ekte mexicanske mafiosoer, og skoeyt etter tinnleker
med pistol. Deretter ble vi moett av Javiers flotte venner Antonio, Demian og Gisela. Spraak viste seg derimot raskt aa bli en utfordring ettersom engelsk var et fremmedord. Saa da var det bare aa kaste seg ut i det paa en blanding av engelsk, norsk, fransk og spansk - freng-spansk? Jaja, det blir mye latter om ikke annet! Kroppsspraaket skal heller ikke undervurderes. Og da var det egentlig greit at det har blitt en del cervesas! Ikke minst i gaar etter et besoek i huset til Frida Kahlo og Diego Rivero, var det duket for fotballkamp. Finalekamp. Fotballpub. Pumas versus Pechuka. Vi heiet alt vi kunne paa Pumas og etter 2-2 etter ferdigspilt andreomgang, ble det ekstraomganger og et Pumas som skaaret seiersmaalet i det 110. minutt! Det skal sies at Mexico city er en ekstremt braakete by, men i gaar naadde de et helt eget nivaa! Seierstutende biler overfylt av gulkledde pumasfolk med pumasflagg over det hele dominerte hovedgaten Reforma.

Hai hai!

2009-06-01T13:26:00.000-07:00

Etter aa ha gjort Playa del Carmen gikk turen videre til Isla Mujeres og smalere gater, tregere biler, hissigere gateselgere og enda mere Bob Marley. For en hundrelapp eller to fikk vi disponere ikke annet enn en golfbil som vi utforsket oeya med. Det var gjort paa et par timer - i golfbiltempo - inkludert stopp paa en skilpaddefarm, og kjoep av iskrem med utsikt over fantastiske klipper og gigantiske oegler (som var veldig glad i banan). Tilbake i "sentrum" praya vi en baat. Eller det var vel kanskje heller baaten som praya oss. Jeg tror ikke vi var saa vanskelige aa utnytte heller der vi kjoerte rundt i utforskermodus med kamera dinglende rundt halsen. Det ble snorkling og mere snorkling i groent glassklart vann. En stroem av orange og blaa fisker var nysgjerrige, og jeg trodde et oeyeblikk at jeg skulle bli svoemt paa av et par av dem. Vi fikk ogsaa med oss et baatvrak og en statue. Men hoeydepunktet var kanskje aa faa svoemme med haier, eller hai. For det var bare en hai, en stor en, som lever av planter og loed navnet "El Ray". En svaer og muskuloes dame spurte om vi ville loefte paa haien, og vi syntes synd paa den stakkars haien som maatte bli loeftet paa hele dagen. Men det var for fristende til aa si nei, saa det endte med at vi ble foreviget med et bilde av oss og Ray mens vi loeftet haien saa hoeyt vi kunne over vannet. Her er et bilde av haien vi loeftet.

New York-Houston-Mexico City-Cancun

2009-05-23T17:22:00.000-07:00

Etter 114 dager med nedtelling, og frykt for svineinfluensa og rykter om pandemi, dro jeg og Javier endelig i retning Mexico den 19. mai. Foerste stopp: New York. Sultne paa baade mat og by gikk vi av metroen paa West 4 og satte kursen for foerste og beste restaurant. Der moette vi kjentfolk i Kari og to venner, og vi rakk baade wining og dining, foer turen gikk videre til powershopping paa urban outfitters. Tre timers soevn senere bar turen videre til Houston og Mexico City, foer vi naadde endelig destinasjon i Cancun og denne fantastiske leiligheten. To dager med sol, bading, boblebad, strand, drinker og tacos senere skriker ryggene vaare etter litt etterlengtet skygge. Vi leier bil og kjoerer soerover i retning Tulum. Paa en knapp dag rekker vi aa konsumere snorkling i underjordiske grotter i Aktun Chen, foer det baerer videre til sykkeltur i Mayaomraader fra 800-tallet og pyramider i Coba. Hoeyt opp, enda lengre ned, men nydelig utsikt, og visshet om hoderulling gjorde turen spennende nok! Paa vei hjem til Playa del Carmen faar vi med oss et bad i en av Tulums beroemte strender foer Javier setter paa plass en korrupt politi. Og turen fortsetter...

Voksen, voksnere, voksnest?

2009-05-03T04:25:00.000-07:00

I et forsøk på å oppsummere to års fravær av bloggvirksomhet, er det mye som tyder på at jeg har nærmet meg noe som ligner en mer voksen tilværelse siden forrige innlegg. For det første er masteroppgaven fullført og innlevert. Beviset på dens eksistens i sin fysiske forstand ligger nederst i en ellers overfylt bokhylle. Blindern er med andre ord et ferdigskrevet kapittel, og den evindelige søken etter "fast jobb" har plutselig begynt å oppta meg også. For det andre har jeg sagt farvel til kollektiv som boform og flyttet sammen med kjæresten min.

Jeg prøver å la være å rynke på nesa når jeg innrømmer at jeg lever mer voksent nå enn for knappe to år siden. Men ordet "voksen" gir meg assosiasjoner til forpliktelser, boliglån, parmiddager, jobb, studielån, graviditet og forutsigbarhet - altså generelt mindre moro, og betydelig mer ansvar.

Å være ferdig med studiene synes jeg er veldig voksent. Men det betyr jo også at eksamesjaget er ferdig. Og det betyr at jeg ikke lenger trenger å våkne opp med magekramper som minner meg om en masteroppgave som mangler 49 sider og struktur, og med en veileder som på en god dag ber meg bruke det anerkjente søkerverktøyet Google for å finne informasjon om asylsøkere.

Å flytte ut av jentekollektivet for å bli samboer er kanskje enda mer voksent. Men å bo sammen med kjærsten min betyr at jeg slipper å være et vandrende pakkesel i tilfelle vi velger hans bolig for kvelden i stedet for min. Det betyr at badet alltid er ledig, og at de skitne tallerknene i oppvaskkummen ikke blir stående på ubestemt tid. Det er ikke lenger to kjøleskap som skal fylles opp, og skittentøyet mitt er ikke lenger spredt mellom Oslo øst og Oslo vest. I tillegg er jeg mildt sagt tilpass med å bo sammen med verdens beste mann.

Hvorfor voksenlivet gir meg negative konnotasjoner vet jeg ikke. Kanskje voksenbegrepet har utvidet seg, eller kanskje jeg må bli enda voksnere for å finne det ut. Men så langt virker det ganske så fint!

Hairylicious!

2007-05-29T07:18:00.001-07:00

Vanlig dag ute på byen med min kjære... Denne gang på !!! konsert på Vulkan.

Den Hellige Hånd

2007-05-28T08:12:00.000-07:00

Pinsehelgens lange nærvær nærmer seg heldigvis snart slutten. Årets utgave inneholdt en del momenter jeg helst vil glemme. Jeg kan røpe så meget som at det er veivesenet som har vist sitt lite sjarmerende nærvær, nok en gang. De kan prise seg lykkelige sitt skuddsikre glass for å si det sånn..

Det synes jeg er grunn god nok til å mimre seg tilbake til Barcelona og bedre tider...Det begynner å nærme seg tre uker siden jeg og Javier boarda jumbojeten vår for en snarvisitt til den populære byen. Vi ble møtt av høylytte nordmenn og et sjarmerende lime-grønt hotell. Heldigvis ikke kombinert. Det ble to altfor korte dager med altfor korte kjoler over altfor trange småsko. Obligatorisk tapas, øl og shopping. En snarvisitt på stranda resulterte i et herrlig bad (jeg dukka selvsagt under først ;), og vi tok i bruk VIP-passene våre til kunstgalleriåpning etterfulgt av tankbåtparty med snips og schnaps.

Vel tilbake på norsk jord hoppet vi inn i en svært strategisk parkert bil som fraktet oss rett til konsert med Built to Spill ti minutter før fraspark.... Nesten merkelig at smilehullene ikke fortsatt verker.

New York og tilbake

2007-03-12T15:48:00.000-07:00

Litt spontan, og noe vill og gal booket jeg billett og krysset atlantern. Det angrer jeg ikke akkurat på. Dagen før avreise ble jeg derimot litt skeptisk etter at jeg fikk en telefonsamtale av en noe bekymret far som varslet snøstorm og hva værre var. Pliktoppfyllende datter som jeg er, hadde jeg intet annet valg enn å dra på en siste jakt etter ullstrømpebukser blant vårkolleksjoner og små hunder i bogstadveien. Sånn så derimot snøstormen i New York ut:Jeg ble mottatt av en Javier uten jakke i nesten irriterende varm vårsol på JFK. Bagasjen var fortsatt på britisk jord, men vi startet kappkjøret om å tyne byen for det den var verdt! Og jeg må si vi gjorde en ganske så god jobb! Møtte javiers ivrige tyske filmentusiast-venner kveld nummer èn på vår første brune pub med jukeboks.

Dag 2: vente på bagasjen vente på bagasjen. I mellomtiden fikk jeg min første smakebit av peanutbutter and jelly! Men bagasjen lystret heldigvis til slutt, og rusling i gatene og besøk av platesjapper var i gang.

Fredag våknet vi nok en gang til strålende sommervær, så det ble frokost på en liten diner med rødmalte vegger. Servitøren var som snytt ut av nesen på Reese Witherspoon, og hennes kollega hadde ramones t-skjorte og attitude. Et ukjent bootleg av Modest Mouse var på stereoen og jeg prøvde mine første pannekaker med sirup og french fries. Ikke akkurat frøken sunn, jeg vet, men akk så godt. Turen gikk videre til Central Park med kaffe i èn hånd, kamera i det andre og solen i ryggen. John Lennon ligger visst begravet der et sted. Etter en herrlig spasertur hoppet vi inn i en taxi i retning en indisk restaurant. To trange identiske indiske restauranter tett i tett kjempet om kundene, og vi valgte den til venstre. Vel inne vasset vi bokstavelig talt i nips! Var sikkert julepynt nok til å holde til et lite land i asia. Hehe, til min overraskelse var det plutselig bursdagen min. Lysene ble til disco og en indisk glam versjon spilte happy birthday. Jeg ble èn og tyve og fikk en kule vaniljeis med lys på! Fantastisk. Kvelden var duket for Bright Eyes! Javier hadde gått gjennom ild og vann for å skaffe de billettene, så alt annet enn fantastisk konsert var uaktuelt. Vi ble ikke akkurat skuffa. Etter to oppvarmingsband kom connor oberst og dro med seg godeste m.ward på scenen den siste timen. Jeg tror jeg hoppet av glede veldig veldig lenge, mellom whiskyslagene.Resten av turen fikk vi med oss to konserter til med tilsammen fem ulike band. Noe ok, en del vedlig kult. Vi dro på en danseforestilling med moderne dans i Brooklyn. Shoppet litt klær, litt nips, en parykk, mye musikk og litervis av nyydelig kaffe. Særlig èn ting slår meg ved denne byen; kaffe og musikk. Uansett hvor du er, fra barer og utesteder til supern på hjørnet, så spilles det BRA musikk, og serveres god kaffe. Kvalitetstegn spør du meg.

Og så var Nina hjemme igjen.

Shoppoholiker...?

2006-12-14T03:42:00.000-08:00

Det har vært eksamen på lesesalen min idag. Derfor måtte vi rydde pultene våre og finne på noe annet mellom klokka åtte (kremt...zzz) og tolv. Mine planer var derfor å få unnagjort noen julegaver. I tillegg måtte jeg en liten tur innom indiska for å bytte gårdsdagens kjolekjøp mot en nydelig sort kjole det bare var èn igjen av på en utstillingsdokke. Jeg møtte derfor opp med både kjole og kvittering med all intensjon om å bytte. Alt gikk etter planen også, inntil jeg fikk den kanskje mindre smarte ideen om å prøve begge en gang til bare for å være helt sikker på mitt valg. Avslutningen kan kanskje gjettes til...jeg endte nemlig opp med to julegaver til meg selv. Men på den andre siden passer de begge utmerket til de fantastiske lysegrønne skoene jeg kjøpte igår.

2006-12-13T06:24:00.001-08:00

snippsnappsnute...

mmm, blir ikke jul uten denne...

Litt førjulsstemning

2006-12-13T02:37:00.000-08:00

Det er under to uker til jul, og folk flyr rundt i sykkel og gummistøvler. Samtidig sier alle de dustete meterologene at det er lite sannsynlig med en hvit jul i år.

Men idag er det LUCIAdagen med lussekatter og glitter og lysfeiring. Derfor blir mitt lille bidrag for å gjøre dagen idag litt lysere en aldri så liten tegneseriesnutt med gode gamle tom og jerry! Kanskje ikke så mye å gjøre med santa lucia, men jeg begynte iallefall å smile masse da jeg så den! :-)

julejule

2006-12-13T02:22:00.000-08:00

Vet det er klisje å snakke om været, men nå er det nesten uunngåelig. Det er under to uker til jul, og folk sykler og tusler rundt i enten tøysko eller gummistøvler. Selv tar jeg på meg lue og votter hver eneste dag. Uansett. Tror kanskje jeg gjør det mer fordi det snart er jul, enn for at jeg ikke skal fryse. Men da synes jeg det er teit at meterologene sier at det ikke kommer til å bli en hvit jul i år. Det hjelper ikke på hverken desember-stemning eller julestemning. Men her er det kanskje noe som hjelper....

http://youtube.com/watch?v=9c2jYaDaGyE

Blindernbaluba

2006-12-08T04:37:00.000-08:00

Det er knappe to uker til jul, og jeg forsøker desperat å finne en dråpe inspirasjon og arbeidslyst til en siste kraftanstrengelse før året sier takk for seg. Den gode gamle blindernflokken har blitt spredt for alle vinder, og den eneste anstrengelsen jeg makter akkurat nå er letingen etter en som kan underholde i kaffepausen. Det begynner faretruende raskt å nærme seg to timer siden forrige koffeindose, og jeg merker at det minkende lyset utenfor lesesalen ikke akkurat bidrar til noe som helst positivt. Jeg trøster meg med at 22. desember nærmer seg, tett etterfulgt av gradvis lysere tider. Imens er det lettere å skrive fullstendig unyttig hverdagsslarv for å få tiden til å gå, mens jeg venter på at oppgaven skriver seg selv og selveste julaften kommer med gløgg, ribbe og slappe dager. Men nå nærmer klokka seg to, og Julia og kaffe står for tur. Håper det blir en lang pause. Tett etterfulgt av tidlig helg.

Lek og moro

2006-11-22T05:43:00.000-08:00

På mandag prøvde jeg meg som frivillig på et asylmottak for første gang. Jeg hadde svart ja til å være med noen dager tidligere, men ante ikke hva som skulle skje eller hvem som ville dukke opp. Jeg hadde ikke annet å forholde meg til enn et telefonnummer, og prøvde så godt jeg kunne å utnytte min lille dose retningssans for å finne frem. Et titalls sølepytter senere, i enden av en gate og opp en bratt sti, dukket det opp en samling lave bygninger på toppen av en liten ås som kunne minne om noe jeg trodde et asylmottak sikkert kunne se ut som. Telefonnummeret ble tatt i bruk og to jenter møtte meg før de viste vei til et felles oppholdsrom fylt med unger. Få snakket samme språk, så kommunikasjonen gikk gjennom tegnespråk (bokstavelig talt altså: ark og fargestifter), et par ord på engelsk, uhorvelige mengder med vafler, og en god del latter. Ganske så hyggelige små timer hvor jeg kobla ut med å leke og tegne og lage små papirbåter. Høydepunktet var da ansiktsmalingen ble satt frem på bordet. Ikke lenge etterpå hadde jeg malt en tiger, tre prinsesse, en hund og en batman.

Rockettothesky

2006-11-08T06:36:00.000-08:00

Mens jeg er igang på musikktråden kan jeg ikke la være å nevne ett nytt underverk som har entret musikkverdenen. Hun er norsk, mytisk, og har ett sound som får deg til å glemme hverdag, og kidnappe deg til en annen verden. Kan minne om Kate Bush, CocoRosie, Bjørk og asobi seksu, men er nesten for spesielt og sært og egent til å sammenlignes med annen musikk, eller beskrives med ord....

Made To Love Magic

2006-11-08T04:30:00.000-08:00

Nå er kanskje ikke jeg alltid så rask i avtrekkeren, og i dette tilfellet er jeg nærmere to og ett halvt år forsen. Men for meg er dette helt "nytt", så da er det kanskje nytt for noen andre også. Det jeg refererer til er en samling av Nick Drakes uutgitte sanger, remixer og sjeldenheter i form av Made To Love Magic. Tretten herlige spor, (tretten perler på en snor) som tretti år etter hans død nok en gang beviser hans talent som sanger, gitarist og låtskriver.

November rain

2006-11-01T06:16:00.000-08:00

Ah, 1. november. Gradestokken har krøpet under null. Snøen har lagt seg for første gang. Solen skinner. Dunjakka har blitt hentet fram, og sykkelen har forlengst blitt erstattet med trikk og buss... Mmm, kakaosesongen melder straks sin ankomst!

Blindernmandag nok en gang......

2006-10-30T06:17:00.000-08:00

.....da er det enda godt å finne på noe annet enn å bare jobbe. I dag var dagen for en aldri så liten tegning. Ironien i det hele er jo selvsagt at jeg endte opp med å tegne meg selv forran dataen, på Blindern. Det samme stedet jeg ville ha en aldri så liten pause fra...

Kong Vinter

2006-10-23T04:48:00.000-07:00

Fant dette bildet fra forrige vinter og begynte å glede meg litt til det blir snø atter engang... Få ting er så moro som en real snøballkrig, en såpeglatt akebakke, eller en god skitur. For ikke å snakke om det kjære brettet mitt nedover en god pudderbakke. Det aller beste er kanskje å returnere til hytteveggens lune krok med ett glass iskald solo etter at man har gjort en eller flere av tingene nevnt over....

Søster fyller år

2006-10-23T04:02:00.000-07:00

I dag er en stor dag. Min kjære søster blir 29 år! Selv om det ble bursdagskos i går med både middag og kaker, klemmer og gaver synes jeg det er viktig med oppmerksomhet på selve dagen også. Det er jo ganske stort å starte på sitt siste år i tjueåra (vil jeg tro). (Og det mener jeg ikke nødvendigvis som noe negativt altså ;-) Liker å tenke at det meste i livet blir bare mer og mer spennende ettersom man opparbeider seg flere (kloke) tanker og morsomme erfaringer å flire av. Og dem har vi hatt en del av. (I det nevnte utdrikningslaget ble det ganske mange, hihi). Hurraklemmer sendes i fleng til deg, Heidi!

Mandagsrefleksjoner

2006-10-23T03:44:00.000-07:00

Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre hverdagen litt mer interessant. Jeg tar meg ofte i å lete fram nye veier når jeg og sykkelen min skal på tur. På denne måten oppdager jeg stadig noe nytt ved Oslo. Det kan være en ny allée med trær på begge sider, eller en kafé jeg ikke har lagt merke til før. Litt av fascinasjonen er også å kartlegge rutene med færrest oppoverbakker, siden sykkelen min er satt sammen for egen maskin og ikke har så mange gir å skryte på seg. Men det beste med å finne nye veier, synes jeg er når jeg finner ut at den opprinnelige ruten jeg pleide å bruke mellom to steder, faktisk er den beste. Det tror jeg gjelder ganske mange aspekter ved livet mitt egentlig....

fest er best

2006-10-09T05:58:00.000-07:00

Etter lang tids festfravær i frognerkollektivet er det endelig bestemt at det nok en gang skal samles kjente og kjære til FEST! (Og når det er fest på agendaen, vil jeg ha meg frabedt rykter om vorspill! ;-) Planen er nemlig å holde koken inn i de sene nattetimer! Festlighetene finner sted lørdag 4. november, og dørene åpner klokka 2100.

Jeg ELSKER...

2006-10-06T04:03:00.000-07:00

...å være student! Det vil si de herrlige godene som følger med. Hehe. Etter en fuktig tur på byn igår på dattera med rockyrelease og ett par låter av tungtvann, kom jeg meg først på blindern idag tidsnok til å rekke lunsj med Trude. Som endte med at vi nå stikker herfra og drar ned til byn og SHOPPER. Hihi.
Later skater.

Valgets kvaler

2006-10-05T03:25:00.000-07:00

Altfor mye bra som skjer på samme kvelden! Og det er ikke en gang helg ennå. Det er premiere på den norske skateboardfilmen; "so tacky" på cosmo, på dattera til hagen er det releasefest for ROCKY II med tungtvann som opptrer (!), og nå fant jeg akkurat ut at en ire ved navn Fionn Regan skal spille på mono. Sistenevnte har jobbet med joanna newsom, som jeg er så heldig å ha opplevd to ganger, og damien rice! OG han sammenlignes med Nick Drake, Woody Guthrie, elliott smith og ron sexsmith....

På toppen av det hele har jeg allerede lagt planer med to søte venninner om å se den siste almodovar-filmen på kino. Ja takk, begge ..eh fire?

Innesperra!

2006-10-05T01:38:00.000-07:00

Jeg er låst inne av regnet! I over ett år har det vært meg og sykkelen min mot røkla. Så fort snøen har smelta har vi vært det værste radarparet, og cruisa oss vei gjennom by´n, uansett mål og mening. Blindern som jobb, lørdagskvelder på byen, og dagen derpå til løkka når kroppen føles mest rusten. Men nå sitter jeg altså her hjemme, og det er ikke snakk om at jeg klarer å komme meg tørrskodd helt til blindern på denne såkalte "kjære" sykkelen min. Det regner hester uttafor. Så hva gjør jeg? Jo, jeg venter. Venter på bedre og lysere tider. Føler at oktober er den rette tiden å vente på lysere tider. Kan ikke være lenge til nå...

Ses til våren godtfolk!

Dyre liv på blindern. (Nei, ikke dyreliv)

2006-10-04T04:41:00.000-07:00

For første gang har jeg fått fast lesesalsplass ved vinduet! Etter loddtrekningen om plassene (som er hvert halvår), har jeg nå egen utsikt fra tredje etasje mot trikkeskinner, trær og noen små hus. Jeg ble veldig glad, og den første dagen gikk i høy grad med til å sortere bøker etter høyde forran meg og til å spane på livet utenfor. Dag to la jeg merke til et enormt fuglerede i treet som var nærmest vinduet mitt, toppen seks meter unna, og neimen om det ikke var to små fugleunger i det også! De var veldig søte og små, og jeg tenkte i mitt stille sinn at i løpet av ukene fremover kom jeg til å bli vitne til at de vokste seg store, fikk mat av fuglemamma, og tok sine første vingeslag ut i den store, vide verden.

Det tenkte jeg fortsatt da to enorme kråker kom sirklende over treet for til slutt å innta plass på hver sin side av redet. Jeg ventet spent på at fuglemamma og fuglepappa skulle komme hvert øyeblikk. I mellomtiden plukket den ene kråka opp den ene kvisten etter den andre som han demonstrativt heiv i retning fugleungene. Den minste fugleungen krøyp sammen så langt ned i redet han klarte. Den andre derimot, begynte å ta opp kampen mot beistet, som sikkert var åtte ganger sin størrelse, og hev kvister tilbake for alt han maktet mens han gjorde fuglebrystkassa så stor han bare klarte. Jeg satt bare inne på min splitter nye, ikke lenger fullt så fantastiske, lesesalsplass og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Etter at de hadde hevet kvister på hverandre i noen minutter, bakset de to kråkene seg bort til den samme greinen og liksom hvisket og tisket med hverandre. Ett millisekund senere hadde de tatt tak i hver sin lille fugleunge, drepte dem, og spiste dem opp! Fuglefjær lå snart strødd utover hele treet og bakken, og få minutter senere ankom minst førti andre kråker og lagde det værste leven. Sikkert i håp om å få en bit.

Imens, på en litt lavere grein satt det en ensom due og så enda tristere ut enn meg.

Klarer ikke å slutte å tenke på de stakkars fugleungene når jeg blir nødt til å se det tomme fugleredet hver eneste dag. Jeg hadde jo lagt masse hyggelige planer om fuglemating og første vingeslag, og alt det der. Skulle ønske jeg hadde åpnet opp vinduet og kastet alle bøkene mine på de stygge, slemme kråkene!

Farlige frekkaser!

2006-10-01T13:33:00.000-07:00

Har sjelden opplevd makan til frekkhet! Stjal pepsin min, gjorde de. (Og har sjelden vært så redd heller). Disse to apekattene, og resten av gjengen, gjorde oppholdet i en tigerpark (uten tigre vel og merke) nord i India til ett lite helvete på jord. Noen synes kanskje de ser søte ut, men jeg er iaffal ikke en av dem! De moret seg mesteparten av døgnet med å jage oss rundt som noen flokker skremte høns. Jeg prøvde èn gang å være tøff og jage den ene apekatten, istedenfor å gjemme meg på rommet og rope på hjelp. Men så ombestemte jeg meg da han flekket tenner og begynte å løpe mot meg i full fart. Måtte rope på en indermann med kjepp som så veldig fryktinngytende ut. Tipper han har brukt vold mot apene før, for den skumle apekatten la iallefall på sprang.

Min kjære søster har nå funnet bevis på at noen av dem kan være ganske så onde... Kanskje ikke så rart at jeg var redd?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=131491

Torsdagswhisky

2006-09-29T09:27:00.000-07:00

Jeg har vel alltid vært tilhenger av tidlighelgene. Gårsdagen var intet unntak. Kort fortalt var det piker, øl og whisky i skjønn harmoni. Litt lenger fortalt klarte jeg å smatte nedpå to melkeglass med whisky, ett par små øl og en sigarett, før jeg og min kjære samboer Mari vendte våre cruisere i retning sentrum. Vi var visst ikke de eneste som hadde tatt en tidlig-fredag. Men synet som ventet oss på Rå var rett og slett tomt, ettersom klokka ennå ikke var slagen tolv. Så planene om raggabalder, freakshow, skranglebein, rissimo på Rå ble nedstemt til fordel for full fest på Blå med chocolate factory og discobeats. Møtte kjentfolk og svingte litt på hoftene. Ett par øl senere snudde vi syklene i retning baron sai, delte en øl, svingte enda litt mer på hoftene og vendte nesene hjemover.

I dag har jeg mest av alt lyst til å lage en god middag, drikke litt vin, høre på god musikk og skravle meg tørr i munnen. Som jo resulterer i enda mere vin. Hehe.

Samtidig føler jeg byens dragsug lokker på meg.......

Høst

2006-09-28T09:51:00.000-07:00

Klokka nærmer seg halv syv torsdag kveld. Det eneste tankene mine klarer å samle seg om er det tunge høstværet utenfor lesesalsvinduene. Ikke kan jeg ta fatt på veien hjem ennå heller, ettersom jeg hadde lagt så mange planer om alt jeg skulle få gjort iløpet av dagen. Fikk til og med byttet vekk seks timer på jobb. Og her sitter jeg. Med mengder av spennende lesestoff rett foran nesa på meg. Men ender opp med å stirre ut i høsten istedenfor. Puh, nei. På tide å vende nesen hjemover vel.

Blogalicious!

2006-09-28T09:12:00.000-07:00

Hopper på blogtrenden og ser hvor det bærer hen. Forhåpentligvis vil denne siden etterhvert bli fylt med godbiter fra diverse fremtidige reiser og artigheter. Men forelppig er jeg altså stuck i sjette året på blindern.