Litt spontan, og noe vill og gal booket jeg billett og krysset atlantern. Det angrer jeg ikke akkurat på. Dagen før avreise ble jeg derimot litt skeptisk etter at jeg fikk en telefonsamtale av en noe bekymret far som varslet snøstorm og hva værre var. Pliktoppfyllende datter som jeg er, hadde jeg intet annet valg enn å dra på en siste jakt etter ullstrømpebukser blant vårkolleksjoner og små hunder i bogstadveien. Sånn så derimot snøstormen i New York ut:

Jeg ble mottatt av en Javier uten jakke i nesten irriterende varm vårsol på JFK. Bagasjen var fortsatt på britisk jord, men vi startet kappkjøret om å tyne byen for det den var verdt! Og jeg må si vi gjorde en ganske så god jobb! Møtte javiers ivrige tyske filmentusiast-venner kveld nummer èn på vår første brune pub med jukeboks.
Dag 2: vente på bagasjen vente på bagasjen. I mellomtiden fikk jeg min første smakebit av peanutbutter and jelly! Men bagasjen lystret heldigvis til slutt, og rusling i gatene og besøk av platesjapper var i gang.
Fredag våknet vi nok en gang til strålende sommervær, så det ble frokost på en liten diner med rødmalte vegger. Servitøren var som snytt ut av nesen på Reese Witherspoon, og hennes kollega hadde ramones t-skjorte og attitude. Et ukjent bootleg av Modest Mouse var på stereoen og jeg prøvde mine første pannekaker med sirup og french fries. Ikke akkurat frøken sunn, jeg vet, men akk så godt. Turen gikk videre til Central Park med kaffe i èn hånd, kamera i det andre og solen i ryggen. John Lennon ligger visst begravet der et sted.

Etter en herrlig spasertur hoppet vi inn i en taxi i retning en indisk restaurant. To trange identiske indiske restauranter tett i tett kjempet om kundene, og vi valgte den til venstre. Vel inne vasset vi bokstavelig talt i nips! Var sikkert julepynt nok til å holde til et lite land i asia. Hehe, til min overraskelse var det plutselig bursdagen min. Lysene ble til disco og en indisk glam versjon spilte happy birthday. Jeg ble èn og tyve og fikk en kule vaniljeis med lys på! Fantastisk.

Kvelden var duket for Bright Eyes! Javier hadde gått gjennom ild og vann for å skaffe de billettene, så alt annet enn fantastisk konsert var uaktuelt. Vi ble ikke akkurat skuffa. Etter to oppvarmingsband kom connor oberst og dro med seg godeste m.ward på scenen den siste timen. Jeg tror jeg hoppet av glede veldig veldig lenge, mellom whiskyslagene.


Resten av turen fikk vi med oss to konserter til med tilsammen fem ulike band. Noe ok, en del vedlig kult. Vi dro på en danseforestilling med moderne dans i Brooklyn. Shoppet litt klær, litt nips, en parykk, mye musikk og litervis av nyydelig kaffe. Særlig èn ting slår meg ved denne byen; kaffe og musikk. Uansett hvor du er, fra barer og utesteder til supern på hjørnet, så spilles det BRA musikk, og serveres god kaffe. Kvalitetstegn spør du meg.
Og så var Nina hjemme igjen.