Koonst

Som seg hør og bør ble det en del besøk på diverse kunstatelierer og gallerier i løpet av min og Javiers lille utflukt. Business and pleasure beautifully combined. Alle besøk og møter trenger kanskje ikke nevnes, selv om det var flere som fortjente oppmerksomhet, men høydepunktene kan ikke unngås å nevnes. Gjennom Javiers venn og kunstnerkollega, Dan, fikk vi nemlig besøke atelieret - nei kunstfabrikken - til ingen andre enn Jeff Koons! Riktignok Javiers andre besøk der, men fortsatt mitt aller første. Med over 100 assistenter vitnet vi en mildt sagt imponerende kunstproduksjon midt i Chelsea, New York. Vår private guide for dagen Dan, tok oss gjennom rom etter rom med kunst av enorme dimensjoner som var som sukker for øyet. Det var eye-candy, eller pop-art, så langt øyet kunne se, og tålmodige assistenter som bidro til særs fotorealistiske uttrykk basert på bilder fremstilt av Jeff Koons.

Høydepunktet lot Dan vente med til slutt, noe som bekreftet vår mistanke om at dette ikke var første gang han viste fram sin kjente arbeidsplass. Skulpturene som viste seg i de siste to rommene var ikke mindre enn fantastiske, idet de etterlignet oppblåsbare plastikkfigurer som tilsynelatende uskadet beveget seg gjennom søppelkasser. I virkeligheten var ikke de oppblåsbare dyrene laget av plastikk i det hele tatt, men derimot av aluminium, og lignet litt på en annen av Jeff Koons sine skulpturer: Dagen for hjemreisen fikk vi besøke kunstfabrikken til Bjarne Melgaard i Bushwick i Brooklyn. Med "bare" tilsvarende ti prosent av Jeff Koons sine assistenter bak seg, var det fremdeles en imponerende produksjon. Der assistentene malte fotorealistiske bilder fra blant annet omstridte NAMBLA (North American Man/Boy Love Association), kom Bjarne Melgaard i helgene og malte over. Det må være fint å ha assistenter tenker jeg.

New York, New York

Location: Williamsburg, naermere bestemt North 1st street ved Bedford avenue. Vaar venninne, Caroline, er snill aa huse to pengelense nordmenn etter at feriens pengesluk har gjort sitt. Saa langt har vi rukket aa moete venner fra baade Norge og New York, litt shopping, kafeer, barer og konsert i hovedsakelig Williamsburg. Etter frokost paa stamstedet University cafe i 14. gate, baerer turen videre til mere solskinn og kaffe i Central Park. Kanskje blir det ogsaa utekonsert i Brooklyn med David Byrne i morgen?

LUCHA LIBRE

I jakten paa det ekte Mexico, eller i hvert fall noe annerledes, falt valget paa Lucha Libre! ¡Que chido! For hva frister vel mer enn svette smaatykke menn som leker bajas og synkronhopper oppaa hodet til motstanderne ikledd matchende masker?

Det som maatte eksistere av skeptisisme i forkant ble i hvertfall noksaa raskt byttet ut med vaare egne masker! Og da var det gjort! Jeg er offisielt en nyfrelst Lucha Libre-fan! I kamper med tre mot tre entret wannabe-gladiatorene en midtbasert scene omringet av et broelende publikum. Ettersom seiersherrer og tapere ble kaaret etter tur, ble kampene holdt av stadig stoerre og raaere karakterer med et repertoar som ikke var annet enn imponerende. Det ser kanskje ikke ekte ut, men fremstaar som desto stiligere i all sin ekstremitet, godt hjulpet av et lys- og lydshow som bare ble overdoevet av et blodtoerstig publikum! Og naar en av de langhaarede lucha libre-kjemperne ikke bare taper mot en dverg med blondt haar, men attpaatil maa boete med sitt eget haar paa direkten, saa er det vanskelig aa ha noe negativt aa utsette paa showet de satte opp. Ok, det her foeltes plutselig som et forsoek paa misjonering til en religion der lucha libre er Jesus. Jeg vet ikke om det er helt det jeg er ute etter. Men det faar vel kanskje ikke vaere opp til meg.

¡Salud!

Mens verden har latt seg bevege av frykt for svineinfluensaen med kjerne i Mexico city, har vi ikke sett annet til influensaen enn et munnbind her og der. Mye kan tyde paa at det nettopp er frykten for influensaen som har blitt spredd, heller enn selve viruset. Det er ingen tvil om at folk har vaert redde her. Mange holdt seg innendoers i to uker, og allverdens butikker, restauranter og knutepunkter varslet om essensen av god hygiene. Det setter ogsaa sine spor oekonomisk ettersom turistene har saa godt som roemt omradet. Tilbake sitter enkelte andre personer paa enorme pengesummer som foelge av nettopp den globale frykten media skapte omkring svineinfluensaen - nemlig distributoerene av medisiner, og deriblant tamiflu. Naar noen faa personer tjener saa store beloep paa spredning av et virus som strengt tatt ikke var saa mye kraftigere enn vanlig influensa, boer kanskje noen varselklokker begynne aa ringe? Folk er svaert saa gavmilde med aa gi "!salud¡" til tilfeldig forbipasserende nyserne, saa det kan virke som om frykten ikke har sluppet taket ennaa.

¡Mexico city!

Loerdag ankom vi Mexico city.
Vi fulgte stroemmen av markeder, smakte paa gatemat, ukjente frukter, soetsaker, tacos. Nam nam. Og vi lekte ekte mexicanske mafiosoer, og skoeyt etter tinnleker
med pistol. Deretter ble vi moett av Javiers flotte venner Antonio, Demian og Gisela. Spraak viste seg derimot raskt aa bli en utfordring ettersom engelsk var et fremmedord. Saa da var det bare aa kaste seg ut i det paa en blanding av engelsk, norsk, fransk og spansk - freng-spansk? Jaja, det blir mye latter om ikke annet! Kroppsspraaket skal heller ikke undervurderes. Og da var det egentlig greit at det har blitt en del cervesas! Ikke minst i gaar etter et besoek i huset til Frida Kahlo og Diego Rivero, var det duket for fotballkamp. Finalekamp. Fotballpub. Pumas versus Pechuka. Vi heiet alt vi kunne paa Pumas og etter 2-2 etter ferdigspilt andreomgang, ble det ekstraomganger og et Pumas som skaaret seiersmaalet i det 110. minutt! Det skal sies at Mexico city er en ekstremt braakete by, men i gaar naadde de et helt eget nivaa! Seierstutende biler overfylt av gulkledde pumasfolk med pumasflagg over det hele dominerte hovedgaten Reforma.

Hai hai!

Etter aa ha gjort Playa del Carmen gikk turen videre til Isla Mujeres og smalere gater, tregere biler, hissigere gateselgere og enda mere Bob Marley. For en hundrelapp eller to fikk vi disponere ikke annet enn en golfbil som vi utforsket oeya med. Det var gjort paa et par timer - i golfbiltempo - inkludert stopp paa en skilpaddefarm, og kjoep av iskrem med utsikt over fantastiske klipper og gigantiske oegler (som var veldig glad i banan). Tilbake i "sentrum" praya vi en baat. Eller det var vel kanskje heller baaten som praya oss. Jeg tror ikke vi var saa vanskelige aa utnytte heller der vi kjoerte rundt i utforskermodus med kamera dinglende rundt halsen. Det ble snorkling og mere snorkling i groent glassklart vann. En stroem av orange og blaa fisker var nysgjerrige, og jeg trodde et oeyeblikk at jeg skulle bli svoemt paa av et par av dem. Vi fikk ogsaa med oss et baatvrak og en statue. Men hoeydepunktet var kanskje aa faa svoemme med haier, eller hai. For det var bare en hai, en stor en, som lever av planter og loed navnet "El Ray". En svaer og muskuloes dame spurte om vi ville loefte paa haien, og vi syntes synd paa den stakkars haien som maatte bli loeftet paa hele dagen. Men det var for fristende til aa si nei, saa det endte med at vi ble foreviget med et bilde av oss og Ray mens vi loeftet haien saa hoeyt vi kunne over vannet. Her er et bilde av haien vi loeftet.